File:Kommunikasjonstårnet på Torseterkampen.jpg

Poenget mitt her er at vi i denne kampanjen ser et eksempel på den stadige levende posisjonen til «hellige fjell» i Norge. Det er en undertone her som går ut over den vanlige tanken om naturvern, oftest på et temmelig abstrakt plan. Det som her fører til aktivitet har rot i vår norske identitet: Det ville fjellet som noe overjordisk, både trygt og advarende, en dragende og spennende del av vårt norske liv, – og det må ikke smittes av apparater, ståk og gny fra lavere lende!

Men hva skjedde videre med vår opphøyde Moder Snøhetta? – Du som kjenner det moderne «Norge» trenger å gjette bare en gang: Stålmast, durende aggregat, – bredbånd! Fordi fjellet er høyt og overalt-skuende, må det temmes og bli til et redskap for reklamesamfunnets raseri, det som trekker oss ned fra høydene i våre liv og gjør oss alle til slaver av forbruk, – et konkurrerende liv «der nede». Det er Zappfes tragedie som fullbyrdes, og det er ikke bare fjellets, men også det norske samfunnets tragedie: En streben som underminerer vår eksistens. Det er også Zappfes poeng.

Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tas feil: Hav (oljeboring!) og fjell henger ihop i norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern. - Sigmund Kvaløy Setreng