File:Hulda Simensen (1896 - 1982) (23516590739).jpg

Format: Fotopositiv Dato / Date: November 1964 Fotograf / Photographer: Ukjent Sted / Place: Hotell Phoenix, Munkegata 26, Trondheim

Digitalarkivet: Hulda Simensens husstand i Klostergata 20 (Thjems kom. folketelling 1925)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28592

Adresseavisen 27 November 1964 s. 7:

Jordmor og friserdame - i dag stor hotelldirektør

Hulda Simensen kan feire dobbeltjubileum etter sjelden karriere

Det er visstnok en enestående karriere her i Norge at en ung pike først blir jordmor, så kvinnefrisør, og deretter direktør for et landskjent - og internasjonalt berømmet - hotell. Men denne karrieren har Hulda Simensen gjennomløpet, og den er sikkert på langt nær slutt ennå.

Ung pike kan hun godt kalles i dag, hotelldirektrisen, selv om hun har fylt de 68 år. Førstkommende tirsdag feirer bedriften hennes 50 år. Selv har hun nå vært i nesten 30 år i hotell- og restaurantbransjen.

Ble trønder motstrebende

- Det merkeligste er at jeg vantrivdes så sterkt i Trondheim da jeg kom hit i 1924. Jeg vantrivdes med hotellyrket, tålte nesten ikke å gå forbi kjøkkendøren uten å få kvalme, ja, jeg veiet 47 kilo i 1925. Det var også en ordentlig guffen høst det året, sneslaps og leit vær. Men se i dag! Jeg kan ikke tenke meg noe annet sted å leve og virke enn i Trondheim. Jeg har levet meg inn i miljøet her og er blitt bergtatt, får man vel si.

Den eldste i Phoenix' tjeneste mangler et halvt år på femti års tjeneste i bedriften, og vi har mange som har vært her i førti, tredve og over tyve år. Det gir jo et deilig samhold.

- De sier det var en guffen høst? Ordet guffen betyr at opprinnelig er De ikke trønder?

- Nei, jeg er født på Koppang i Østerdalen.

- Og som jordmor praktiserte De i Oslo?

- Ja, i Oslo og på Tofte like utenfor daværende Oslo. Det var jo litt vanskelig i 20-årene, så for sikkerhets skyld utdannet jeg meg som damefrisør også. Jeg var jordmor - sammen med en kollega - og damefrisør samtidig. Begge yrkene var like interessante og lærerike, synes jeg i dag. Men så ble jeg jo kjent med Simen, da, og da ble det en annen fremtid. Jo, mannen min, Eugen Simensen, kalte jeg alltid Simen. Han sa til meg en dag at nå reiser vi til Trondheim. Han hadde fått tilbud om å bli etasjekelner på Britannia, senere ble han portier.

Jeg kan ta jobben i hvert fall for ett år, sa han. Men siden ble vi i Trondheim, og jeg kommer aldri til å flytte herfra.

Mens han var på Britannia, syntes jeg at jeg måtte ha noe å henge fingrene i, jeg også. Så ble det til at jeg praktiserte som jordmor og damefrisør her også. Jeg startet damefrisørsalongen "Lillebil" - De kan vel vel tenke Dem hvor jeg hentet navnet fra, Lillebil Ibsen var jo en stor stjerne allerede den gang - det var i 1925. Et par år drev jeg salongen, og siden fortsatte jeg litt med frisøryrket i vårt hjem i Neufeldts gate. Men da var det private kunder.

"Hotell-basillen"

Men så ble jeg altså for alvor grepet av hotell- og restaurantyrket etter at min mann hadde overtatt Phoenix. Det var et sted som trengte tilsyn og pass, da nyttet det ikke å dele seg lenger. Jeg tenkte jo ikke på å ta hotell- og restaurantbrev den gangen, men senere tok jeg det. Da hadde jeg, tror jeg, gjort tjeneste på absolutt alle avdelinger innenfor hotellbransjen, fra telefonbordet til ["einsjene"]. Og sannelig var det morsomt når man først kom inn i miljøet og rytmen. Mannen min drev jo med utvidelser og moderniseringen så og si på løpende bånd, og det trengtes også i denne bransjen. I virkeligheten blir det aldri gost nok til gjestene, enten det er tilreisende eller byens folk.

- Dere har jo hatt så stort hell med driften av restaurantene, ikke minst fortausrestauranten, som på folkemunne heter "Huldas telt".

- Ja, det har vi hatt, men allikevel blir det hotellet som teller. Hotellgjestene er det sikre, det ser vi av regnskapet og der får vi den beste belønningen for god service. Jeg får så mange hyggelige hilsener fra de jeg vil kalle våre "stamgjester" at det er en stor glede.

- Noe ønske for fremtiden?

- At vi kan beholde det samme gode forholdet mellom alle i bedriften, slik at vi kan arbeide hånd i hånd [fore] reiseliv og turistnæring. Her i huset har vi vært heldige, vi har bare trofaste og dyktige folk, la oss få beholde dem, så skal nok Phoenix kunne gi enda bedre service i fremtiden.

Sier fru Hulda. Jordmoren og frisørdamen som ble en av Norges største "hotellkvinner". Ja slik kan det gå for den som går på med krum hals og ikke gir seg om hun også blir enke. Og for den østerdalsjenten som ble trønder på en så sympatisk måte.

[Peruso.]

Residence, Hotell, Munkegata 26 - 28, grunnlagt 1914 som Hotell Augustin, fra 1916 Hotell Phoenix; nåværende navn fra 1981. Hotellet har 66 gjesterom (2007). Bygningen ble oppført for fru Louise Olsen og vognmann J. M. Nilsen 1911 - 13 i en pompøs nybarokk stil på tomten etter Lundgreengården (ark. Herman Major Backer). Hotellet ble 1916 solgt til Carl Georg Bischoff og fikk da navnet Phoenix. Det tilhører fra 2004 i sin helhet selskapet Roll Severin AS.

Residence har en del fine interiører og inneholder serveringsstedet Lille, som ligger i et moderne glassutbygg mot Torget og med uteservering utenfor. Tidligere het stedet Vinterhagen og senere Café Amsterdam og deretter Druen. - Foran hotellets hovedinngang finnes det en fontene, prydet med en bronsestatue som forestiller Fugl Føniks, som hotellet tidligere hadde navn etter. Statuen skriver seg fra tiden omkring første verdenskrig. På taket har hotellet en stor reklame for sjokoladefabrikken Freia, identisk med det tilsvarende Freiauret på Karl Johans gate i Oslo.

Under annen verdenskrig ble hotellet rekvirert av tyskerne, som brukte det som forlegning for Gestapo og Sicherheitsdienst. Det var på alliert hold lagt planer om å bombe hotellet, for å slå ut det tyske politiske politiet. I kjelleretasjen er tyskernes "Bierstube" bevart. Hotellet kjøpte 1937 Brodtkorbgården, som senere har vært et anneks til dette. I denne delen av bygningen finnes det populære utestedet Brukbar.

Kilde: Bratberg, Terje - Trondheim Byleksikon (Oslo 2008) s. 443.