File:Endelig kommunearkiv i brannsikre rom i Kunstforeningens kjeller (1947) (23843693921).jpg

Format: Digital foto Dato / Date: 22 November 1947 (avisen) Fotograf / Photographer: F. Sellevold Sted / Place: Bispegata 9 A, Trondheim

Google Street View: goo.gl/maps/a4by3eXUJHn

Wikipedia: Trondheim byarkiv

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: FS2015001

Merknad: Trondheim byarkiv har sin opprinnelse i Trondheim bystyres beslutning 12 oktober 1945 om fra 1 januar 1946 å opprette en stilling som kommunearkivar, jfr. Bystyresak 12/1945.

Adresseavisen 22 November 1947 s. 3:

Endelig kommunearkiv i brannsikre rom i Kunstforeningens kjeller Her er "lagret" Trondheims historie fra 1837 til 1925

Billedtekst: "Her ser vi et bilde fra Trondheims første skikkelige kommunearkiv, som er ferdigmontert i disse dager. Innfelt kommunearkivaren Hans Rodal, som har fått det hele i stand. Det vi ser i reolene er en del av de 12,185 arkivenheter kommunen har samlet her. Herav er 7691 protokoller, 4240 pakker med dokumenter, og 254 karter og tegninger. Og dette er bare for tidsrommet 1837 til 1925. Senere arkivsaker er lagret i arkivrommene i Rådhuset."

Som etat ble Trondheim kommunes arkiv opprettet den 1ste januar 1946, og arkivar Hans Rodal ble tilsatt. Samtidig lykkes det å få leid lokaler i Trondhjems Kunstforenings kjeller, og de to rommene en fikk her er både brannsikre og forholdsvis lune, så stort bedre lokaler kunne en ikke få. Imidlertid tok det sin tid å få innredet lokalene, fordi materialer til stålhyllene måtte skaffes fra Amerika. Men etter hvert kom de og Nobø Fabrikker gjorde et pent arbeid med installeringen.

900 meter arkivsaker. Rommet som nå er tatt i bruk til reoler har 166 kvadratmeters golvflate, og dessuten har en et rom på 55 kvadratmeter i reserve. Så ennå har en forholdsvis god plass, og når krisearkivene en gang blir oversendt, blir de også plassert her, opplyser kommunearkivaren. I dag har en satt inn arkivsaker på 900 løpende hyllemeter, men i det store rommet kan en med list og lempe få inn i alt 1140 hyllemeter. Det mindre rommet skulle kunne romme 288 løpende hyllemeter, regner herr Rodal. Hyllene er standardisert og settes inn i skinner på veggene, og kan flyttes hvor som helst. Kommunen bevilget 24,000 kroner til innredningen. Herav har en i alt brukt 23,500, og selv om de 500 kroner som er igjen også vil bli brukt, har en altså holdt seg pent innenfor bevilgningens ramme. Det hender som kjent ikke alltid.

Reddet i siste liten. Historien om kommunens arkivsaker og hvordan de ble samlet sammen og berget for ettertiden, er en fortelling om redning i siste liten. Arkivsakene var faktisk spredt over hele Trondheim og enda lenger. De lå i kjellerrom og loftsboder, delvis utsatt for kulde og fuktighet -- ja, for snøstorm! Et større etatsarkiv lå således på en bryggelem oppå Skansen, hvor snøfokket sto inn gjennom taksprekkene når bygene kom. En annen samling lå i et skur på Øya, en tredje på en låvelem på Valgrinda, og slik videre. Så ble de omhyggelig samlet sammen og registrert, likesom etatene i kommunen registrerte de saker de selv hadde innen rekkevidde. Derved lyktes det å få skikk på samlingene. Det eneste som etter hva kommunearkivaren vet er forsvunnet under okkupasjonen, er sakene angående etaten for mor- og spebarnshjem, og antakelig også en kasse dokumenter angående Tilfredshet Sykehus.

Kuriosa fra de gode, gamle dager. Arkivet i Kunstforeningen omfatter i dag 39 etatsarkiver, 6 skolearkiver og 25 komite- og særarkiver. Blant de siste er mange som har spesiell interesse. Vi nevner for eksempel dokumentene angående "De Frivillige Nattpligtige", som var en frivillig borgervakt mot brannfare i årene 1842--48. Videre "Fattigondekommisjonen", som var foreløperen til Forsorgsvesenet, og "De eligerede Mænd", som i årene 1806--37 var begynnelsen til det senere formannskapet. Forut for disse igjen går Magistratsarkivet i Statsarkivet, som sannsynligvis strekker seg helt tilbake til 1600-årene. Og endelig nevner vi bunken som er merket "Sentralkomiteen 1940" --- og som inneholder mange ting av interesse. De fleste av dokumentene her er for øvrig for tiden utlånt til politiet i anledning av landssvikoppgjøret.